Godt og blanda juleøl
Fra å bli drukket til ære for de hedenske gudene til å bli drukket ved nåtidens julefeiring – brygging av juleøl har en lang tradisjon her til lands. Uansett om du skal ha øl til ribbe, lutefisk, pinnekjøtt eller julekakene, i denne samletesten vil du finne den som passer best.
 |
Publisert 7. Desember 2018 kl. 8:05 - Oppdatert 18. Desember 2018 kl. 14:29 |
Best i test
Basert på flere tester er julas store vinner Ringnes Julebokk, som Dagens Næringsliv (DN) beskriver som fyldig i smak med godt balansert sødme, og VG kaller det et særdeles godt øl.
Rett bak følger Berentsens The Holy Bock Vanilla. VG roser ølet for å være komplekst, velbalansert og fyldig, mens DN liker den søte smaken av vanilje og sjokolade.
Ute etter noe alkoholfritt? Her finner du testen av julebrus.
I denne testen har vi kunne tatt med norske øltyper for å begrense utvalget noe. Vi håper også det vil være lettere å få tak i ølet dersom det er norskprodusert. Noen øltyper kan du kjøpe i butikk, andre må du på Vinmonopolet for å få tak i.
Totalt har vi samlet testresultater på 60 øl. Om du er tørst på tall kan du hoppe rett til resultatlista, eller les videre for litt funfacts om norsk juleøltradisjon.
Slik fungerer Test.no
Vi oppsummerer alle tester innen et tema og regner ut en samlescore mellom 0 og 100 for hvert produkt. Les mer
Dynamisk resultatliste
Vi oppdaterer listen etter hvert som det kommer nye tester og produkter i kategorien.
Tips oss gjerne om du kjenner til tester som ikke er tatt med.
Hvorfor brygges det juleøl?
Tradisjonen med juleøl strekker seg langt bakover i historien. Faktisk feiret vi ikke jul fra gammelt av, vi drakk jol. Ordet jol dukker opp i en rekke germanske språk, og refererer til den hedenske feiringen av vintersolverv. I Norge ble begrepet å drikke jol for første gang nevnt i teksten Haraldskvedet fra ca. år 900, og juleølet stammer dermed fra en av de mest høytidelige juleskikkene siden norrøn tid.
Ved vinterens mørkeste punkt samlet man seg til store måltider, og øl ble drukket som et seremonielt drikkeoffer til ære for gudene. Med sterkt øl skulle de lyse kreftene seire og den livgivende sola skulle vende tilbake for å gi fruktbarhet og gode avlinger.
Jo sterkere jo bedre
Det var også et poeng at ølet skulle være sterkt – jo sterkere øl, desto større ære viste man gudene. Ettersom denne julefeiringen satt så dypt i datidens samfunn forsvant ikke ordet jul etter kristningen av Norge. I stedet for å avskaffe gamle feiringer la heller kirkens ledere ny mening til de hedenske tradisjonene, og forente dem med viktige kristne merkedager. Dermed overlevde også juleølet, som et bindeledd mellom gammel og ny tro.
Pinnekjøtt på julaften? Sjekk testen av pinnekjøtt.
I stedet for å drikke til ære for de hedenske gudene skulle man derimot komme sammen og feire jul i navnet til en helgen. Ølet skulle signes til ære for Krist og Sankta Maria. Symbolikken i seremonien var imidlertid ikke endret, det ble fortsatt drukket for fred og gode tider i det nye året som skulle komme.
Ølbrygging ble påbudt
Faktisk ble brygging av det rituelle ølet påbudt for bønder som hadde seks eller flere kyr, og den som lot være kunne bli ilagt strenge straffer. Allerede i de eldste utgavene av Gulatingsloven og Frostatingsloven, som ble nedskrevet fra 1000-tallet av, er brygging av juleøl påbudt.
Ølbrygging ble sett på som et tegn på religiøs ærefrykt og noe man tok på det største alvor. Gjorde man ikke dette skulle det bøtes med tre øre til biskopen, som tilsvarte verdien av en halv ku. Unnlot man å brygge øl tre år på rad stod man i fare for å miste gård og eiendom til kongen og biskopen. Som om ikke det var nok risikerte man i tillegg å bli landsforvist. Juleøl var altså ikke noe å spøke med, og det var viktig å sikre at det ble brygget og at det ble brygget nok.
Hva er et godt juleøl i dag?
Selv om vi ikke drikker juleøl som en del av et rituale og heller ikke risikerer landsforvisning om vi ikke brygger vårt eget, er juleølet fortsatt en sterk norsk tradisjon. I dag er et klassisk norsk juleøl et sted mellom bokkøl og bayer. Det vil si at det er undergjæret øl hvor maltets sødme dominerer i stedet for humlens bitre smak. Basismaltet er i hovedsak pilsnermalt eller munchnermalt, og bruk av mindre vann gir ølet en søtere smak. Under bryggingen brukes også spesialmalt som karamellmalt, som gir en fin og sødmefylt smak. Dette gir også ølet fra lys kobberbrun til dyp rødlig farge.
Trenger du julegavetips? Hva med et polaroidkamera?
Fra gammelt av skulle juleølet som nevnt være sterkt og mørkt, og det var ofte lagt til einer og røykmalt. Da industrialiseringen av ølbryggingen begynte skulle norsk juleøl være mørkt, sødmefylt og med smak av nøtter, karamell og tørket frukt.
Med oppblomstringen av mikrobryggerier hentes det inspirasjon fra andre lands ølkulturer når det gjelder ingredienser og smakstilsetninger. Dette har åpnet for eksperimentering innen ølbrygging i mye større grad enn hos de store industribryggeriene. Dermed har det norske juleølet i dag stor variasjon når det gjelder smak. Overgjær, ristet og røykt malt, krydder, honning, og i tillegg en høyere alkoholprosent har gitt et stort mangfold av juleøl.
I denne testen er det stor spennvidde på ulike smaker, slik at du bør kunne finne den du liker best. Testen består også av en blanding mikrobrygget øl og øl brygget av de store produsentene.
Kommentarer
Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!