Her er felleskiene som er best i test

Populariteten til felleskiene har ikke falt siden i fjor. De smørefrie skiene er i vinden som aldri før, og vi har oppdatert testen vår med flere modeller.

Av Siglinde Maria Lunde Publisert 3. Desember 2019 kl. 8:00 - Oppdatert 20. Januar 2020 kl. 8:35

Testvinnende felleski

Basert på flere tester er det Rossignol R-Skin Premium IFP som er best i test. De fleste i testpanelene er enige om at denne felleskien har godt feste, men glid og fart er det delte meninger om.

Felleskiene blant dem med høyest score er Fischer Twin Skin Pro, men det er bare Dagbladet som har testet akkurat denne modellen. Når et produkt sin score kun er basert på én test, kårer vi det ikke til testvinner. Imidlertid sier både ekspertene og amatørene i panelet seg enige i at dette er en svært god allround ski som passer for de fleste. Den er også atskillig billigere enn testvinneren.

Flere ski med feller fikk høyere score enn testvinneren ettersom de kun er basert på én test. Likevel er det verdt å sjekke ut 2019-favorittene Fischer Twin Skin Performance og Speedmax 3D Twin Skin IFP. Disse er fine for henholdsvis vanlige turgåere og dem med teknikken og ferdighetene på plass.

Om testen

I denne samletesten finner du stor variasjon mellom produktene med tanke på pris og funksjonalitet. En dyrere ski vil ofte ha bedre kvalitet, så her må man også veie opp lommeboka mot bruk og egne ferdigheter og behov.

I alle testene har testpanelene kun testet skiene over en kortere periode, og resultatene vil være preget av dette. Noen skifører egner seg bedre for felleski enn andre, og kan spille inn på hvordan skiene har fungert. Alle skiløpere er også ulike med tanke på personlige preferanser, og ingen av testene er objektive laboratorietester.

Testene er i tillegg utført på forskjellige underlag, noen på kunstsnø og andre i forskjellige værforhold med tanke på kuldegrader. Vær derfor obs på at dette kan gi utslag i testene.

Dagbladets test fra 2018 har bare testet felleski som er ment for profesjonelle skiløpere, og disse er merket i produktbeskrivelsen

Testpanelene

I Dagbladets test fra 2019 er det de to journalistene Eilin Lindvoll og Berit Njarga, i tillegg til Haakon Magan og Lars Amund Toftegaard fra Skiforeningen, som har utført testen. Under testen var det mellom null til noen plussgrader. Skiene ble testet på kunstsnø som var våt av regn på toppen. Skiene Dagbladet valgte å inkludere i testen er såkalte folkeski, for dem som liker en rolig tur uten krav til perfekt teknikk for å ha feste.

I Dagens Nærlingslivs test fra 2019 er det Øystein Olstad, sportssjef for langrenn og skiskyting ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo med sitt trenerteam som gjennomførte testen i plussgrader på grovkornet snø. DN har valgt å teste ski som skulle føles som racingski med tradisjonell smøresone. Felleskiene i testen vil derfor være beregnet for viderekomne skigåere.

I Dagens Næringslivs (DN) test fra 2018 er det de tidligere aktive langrennsløperne Trond Flagstad og Sandra Lynstad Hennum, samt aktive utøver Sivert Langerud som utgjør testpanelet.

Hos TV2 Hjelper deg er det de drevne turgåerne Emil Haukåssveen og Marthe Sørby som har testet ski.

I Dinside/Dagbladet 2018 er det to representanter fra Skiforeningen som tester ski beregnet på erfarne skiløpere. Dette er som nevnt markert i produktbeskrivelsen til skiene det gjelder.

Hos Dinside.no/Dagbladet i 2017 er det to representanter fra Skiforeningen som har utført testen av ski som i hovedsak er beregnet for turgåere.

I DN (2017) testpanel finner vi fire tidligere aktive langrennsutøvere og lederen for Hovden skiskole, og de har testet ski for mer proffe skigåere.

I Klikk.no sin test fra 2015 har to langrennslærere fra Norges toppidrettsgymnas stått for skitestingen.

Hos Utemagasinet.no er det også to tidligere aktive utøvere som har stått for testingen. De har testet produsentenes 2018-modeller for fritidsmosjonister, og felleskiene ble testet i perioden mars til mai for å kunne vurdere dem på ulikt skiføre.

Løper du heller ute året rundt? Da kan det være fint å ha den beste pulsklokken med GPS.

For å raskt finne fram til felleskiene som passer best for deg, kan du gå rett til resultatlisten og sammenligne felleskiene som er testet. Ønsker du å vite mer om hva du bør tenke på før du kjøper felleski, kan du fortsette å lese artikkelen under.

Felleski

Felleski har blitt de nye superskiene. Skal vi tro Dagens Næringsliv og skiprodusentene, sto ski med feller for mellom 70 og 90 % av skisalgene i 2018. Med andre ord har de blitt nordmenns nye favoritter. Kanskje ikke så rart, når de overrasker eksperter og mannen i skisporet med gode egenskaper langt over det man før kunne forvente seg av smørefrie ski. Flere leverandører sier nå de sliter med å dekke den enorme etterspørselen, og alle er enige om at felleskiene har kommet for å bli.

I testene finner vi ski fra populære og etablerte merker som Madshus, Fischer, Atomic og Rossignol. Selv om nordmenn gjerne sverger til norskproduserte Madshus, ser vi at ingen av felleskiene derfra kommer helt til topps i testene.

Ettersom ski med feller har blitt en stor suksess, har flere av de store merkene lansert felleski for barn. Dessverre har ingen av disse blitt testet enda, men salgstallene fra butikkene tyder på at nordmenn gjerne vil slippe å smøre barnas ski også.

Felleski vs. vanlige og smørefrie ski

Skal vi tro testpanelene er de svært fornøyde med felleskiene generelt sett, særlig sett i forhold til smørefrie ski som lenge har blitt beskyldt for å stjele turgleden. I motsetning til smørefrie ski som har en ruglete underside, har felleskiene en fiberfell på undersiden av skien.

Denne fungerer litt som en pels, hvor hårene ligger i samme retning. Når skien sklir fremover er det med hårretningen og det går glatt, men dersom skien sklir bakover vil hårene reise seg og gi feste i snøen. Med andre ord, fellen erstatter skismøringen.

Glad i skiturer på kvelden? Ta med deg hodelykten som er best i test.

De fleste ekspertene som har vært med å teste felleskiene, mener at på optimalt føre kan felleskiene virkelig måle seg med godt smurte ski. Når det er sagt, fungerer felleskiene svært begrenset på løssnø og nysnø da de sliter med å få skikkelig feste.

Dersom du ikke er en erfaren skismører vil du nok uansett slite på mange typer føre, så det kan være ekstra verdt å vurdere felleski for deg.

For nybegynnere eller viderekommende?

Felleski kommer som såkalte turski for alminnelige skigåere, og i proffere varianter for trenings- og konkurranseløpere og viderekommende skigåere. Ettersom stivheten i skiene vil justeres etter vekt og ferdigheter vil du uansett finne ski til deg og dine behov.

Ærlighet varer lengst, særlig når du skal kjøpe felleski. Pynter du på vekta eller egne ferdigheter kan dette straffe seg kraftig i skisporet. Grunnen til det er at for å finne riktig ski, må man vite hvor mye trykk som skal til før fellen får feste i snøen, og når fellen ikke kommer ned i snøen og gir god glid.

Både vekten din og ferdighetene dine i form av fraspark og vektoverføring avgjør hvor stive ski du skal ha for å få optimalt feste og glid. Så si det som det er, mange sportsbutikker har også en vekt stående for å kunne veie kundene før de kjøper ski.

Flyttbare bindinger

De fleste opplever jo at vektnåla og magemålet beveger seg litt gjennom året og årene. Da kan man lett få ski som ikke lengre passer i stivhet. Blir du mye lettere, vil du oppleve problemer med å få feste, og blir du mye tyngre vil du miste glid. Feste og glid kan også variere med skiføret.

På de fleste felleskiene har produsentene gjort det geniale grepet at man kan flytte bindingene fremover eller bakover på skiene for å utligne vektvariasjoner. Her er det litt ulike løsninger, men på f.eks. Rossignol sine ski vil det være mulig å flytte bindingene 3 hakk fremover, eller 3 hakk bakover. Hvert hakk tilsvarer 5 kilo i den ene eller andre retningen.

Trenger du litt motivasjon til å bevege deg mer i hverdagen? Se hvilket aktivitetsarmbånd som er best i test.

Flytter du bindingen 1 hakk fremover får du 5 kilo mer trykk, flytter du den 3 hakk vil trykket ned øke med 15 kilo. Altså kan du miste 15 kilo kroppsvekt, flytte bindingene frem og fortsatt oppleve like bra feste. Skulle du i motsatt tilfelle legge på deg 15 kilo, kan du flytte bindingene 3 hakk bakover, og ha like god glid.

Skulle du gå en skitur med mye oppover i en lang periode kan du også flytte bindingene fremover for ekstra feste, for så å flytte de tilbake eller lenger bak om det er lange partier med nedoverbakke og du ønsker ekstra god glid.

Hvilket føre er best for felleski?

Ekspertpanelene i testen ser ut til å synes at det er forskjell mellom hvor godt de ulike skiene fungerer på de ulike førene. Generelt vil man nok oppleve at felleski gir dårlig feste i løssnø og på nysnø. Dette henger sammen med hvor finkornet snøen er, jo mer finkornet og mykt underlag jo vanskeligere å få skikkelig feste ettersom det er dårligere friksjon.

Visse felleski har vist seg å gi flott feste på våt snø og klisterføre, og andre gir også bra feste på kaldt føre. Igjen vil i hvilken grad snøen er fersk og finheten på underlaget påvirke sammen med temperaturene.

Vedlikehold av felleski

I motsetning til det mange tror, så er ikke felleski helt vedlikeholdsfrie. Du slipper riktignok unna smøring før hver tur, men dersom du skal få maks ut av skiene bør du vedlikeholde dem. Jevnlig vedlikehold vil også forlenge skiens "livstid".

• Rens: Fellene vil etter hvert få en del rusk, skismøring og annen forurensning fra skisporet. Her må du bruke en spesialrens for felleski, rens for vanlige ski skal ikke brukes da den er såpass sterk at fellen kan løsne. Hvor ofte du må rense kommer an på føret og hvor langt du går. På varme dager vil mer klister fra skisporet feste seg, og på våren er det ofte mer rusk i løypene. Ha rensen på et papir, og rengjør forfra og bakover.
• Impregnering: Impregnering hjelper fellen å holde seg ren. Etter rens, bør den impregneres, da tar det lengre tid før den må renses igjen.
• Glide: På lik linje med ordinære ski, må også felleski glides i gli-sonen. Dette gjøres på samme måte som på vanlige ski.

Bytte av fell

De fleste skimerkene har flere feller å velge mellom, fra de rimeligste variantene i kunstfiber til de dyreste i ren mohair. De rimelige variantene er ofte mer slitesterke, og holder lengre. Likevel vil din bruk og føre ha mest å si for levetiden på fellen, som bør holde 80 til 100 mil. Bruk og vedlikehold kan endre tallene noe.

Ikke så glad i å være ute i kulda? Da kan det være fint å ha den beste tredemøllen hjemme.

De fleste merkene lar deg også bytte feller på tvers av modeller, men merkenes feller er ulike og passer ikke for konkurrentenes ski. I praksis betyr det at middels ski kan bli litt bedre om du oppgraderer fellen. Fellene kommer i ulike størrelser så pass på at du kjøper riktig. Du kan bytte fellen selv eller få hjelp i butikk.

Det kan også være greit å vite at det stort sett er et par hundrelapper som skiller de dyreste fellene fra de billigste, så det kan være en liten investering for en bedre skiopplevelse.